← Tilbake til samtalen

Maud-ekspedisjonen

1918–1925 · Roald Amundsens vitenskapelige polarferd

«Maud» innefrosset i Maudhavn, november 1918
«Maud» innefrosset i Maudhavn, november 1918. Nasjonalbiblioteket / Wikimedia Commons.
Sledene gjøres klare til Sverdrup og Knudsens sledeferd
Sledene gjøres klare til Sverdrup og Paul Knudsens sledeferd. Nasjonalbiblioteket / Wikimedia Commons.
Besøk av tsjuktsjiske kvinner om bord i «Maud»
Besøk av tsjuktsjiske kvinner om bord i «Maud». Norsk Polarinstitutts fotoarkiv / Nasjonalbiblioteket.
«Maud» utenfor Nome i Alaska, 1920
«Maud» utenfor Nome i Alaska, 1920. Wikimedia Commons.

Etappene

  1. 1917

    Skipet bygges

    «Maud» bygges hos Christian Jensen i Vollen i Asker, spesialkonstruert for å tåle ispress, og oppkalt etter dronning Maud.

  2. 1918

    Nordover

    Ekspedisjonen forlater Kristiania og går østover langs den sibirske kysten. Målet er Nordøstpassasjen og deretter en drift over Polhavet.

  3. 1918–19

    Kap Tsjeljuskin

    Første overvintring ved Asias nordligste punkt. Sverdrup bygger opp observasjonsprogrammet: vær, magnetisme, nordlys, is og hav.

  4. 1919

    Tessem og Knutsen

    Peter Tessem og Paul Knutsen sendes hjemover med post. Begge omkommer under ferden — ekspedisjonens tyngste tap.

  5. 1919–20

    Ajon-øya

    Andre overvintring. Sverdrup forlater skipet og lever ni måneder blant tsjuktsjiske reinnomader.

  6. 1920–22

    Nome og Seattle

    Reparasjoner og forsyning i Alaska og Seattle. Amundsen retter etter hvert blikket mot fly og luftskip i stedet for skipsdrift.

  7. 1922–25

    Driften i isen

    «Maud» drives inn i isen nord for Ny-Sibirøyene. Polen nås ikke, men de vitenskapelige seriene blir sammenhengende og enestående.

  8. 1930

    «Baymaud»

    Skipet ender som lagerskip for Hudson's Bay Company i Cambridge Bay og synker der. Vraket ble hevet og ført hjem til Asker i 2016–18.

Det vitenskapelige programmet

Meteorologi
Kontinuerlige vær- og ballongobservasjoner gjennom hele driften.
Oseanografi
Loddinger, temperatur- og saltholdighetsserier, strøm- og tidevannsmålinger.
Jordmagnetisme
Magnetiske observatorier på isen — noe av programmets tyngste arbeid.
Nordlys og luftelektrisitet
Systematiske nordlysobservasjoner fra vinterkvarteret.
Is og snø
Isens vekst, drift og fysiske egenskaper, i samarbeid med Finn Malmgren.