Velg en person

Sverdrup1888–1957OseanografAmundsen1872–1928PolarforskerDahl1898–1994IngeniørWisting1871–1936Sjømann

Kildebelagt biografi

Odd Dahl

Mauds flyger og instrumentmaker som senere bygde acceleratorer og ledet tidlig CERN-planlegging.

Levde
1898–1994
Kjent for
Maud, flyet Kristine, instrumentbygging, Kjeller og CERN

Oppvekst og teknikk

  • Odd Dahl ble født 3. november 1898 i Drammen og døde 2. juni 1994 i Bergen.
  • Han hadde ingen formell ingeniørgrad; han lærte gjennom teknisk kveldsskole, læreplass, tegnearbeid, radioforsøk og praktisk problemløsning.
  • Han tok militær flygerutdannelse på Kjeller i 1921 og gikk ut som bestemann i kullet.

Maud 1922–1925

  • Dette er Odd Dahl, Maud-deltakeren og senere fysikeren, ikke en annen person med samme navn.
  • Roald Amundsen ansatte ham i 1922 som flyger, mekaniker, radiotelegrafist og filmfotograf i ekspedisjonens andre fase.
  • Han fløy Curtiss Oriole-flyet Kristine på tre prøveflygninger; flyet ble ødelagt og Dahl mente det var uegnet for polarflyging.
  • Hans viktigste varige innsats ble som observatør og instrumentmaker for den vitenskapelige lederen Harald Ulrik Sverdrup.
  • Han fotograferte og regisserte stumfilmen Med Maud over Polhavet, som hadde premiere i 1926.

Fra polarinstrumenter til kjernefysikk

  • Sverdrup anbefalte Dahl til Carnegie Institution i Washington, der han fra 1927 bygde høyspenningsutstyr med Merle Tuve og Lawrence Hafstad.
  • Gruppen bygde en Tesla-transformator og Van de Graaff-generatorer for tidlig kjernefysikk og mottok en AAAS-pris i 1931.
  • Sverdrup hentet ham tilbake til Bergen i 1935–1936, til Geofysisk institutt og Chr. Michelsens Institutt.
  • Dahl bygde acceleratorer for forskning og strålebehandling ved Haukeland sykehus.
  • Sammen med Gunnar Randers bidro han til planleggingen av Norges første atomreaktor på Kjeller, ferdig i 1951.
  • Han ledet den tidlige planleggingen av CERNs Proton Synchrotron omkring 1953–1954, men foretrakk praktisk arbeid fremfor en fast lederstilling.
  • Senere bidro han til Haldenreaktoren, Harestua solobservatorium, havstrømsmåling og planene for rakettforskning på Andøya.

Instrumentene og apparatene jeg bygde

  • Som femtenåring var han praktikant og deretter tegner ved Elektrisk Bureau, og lærte mekanikk, verkstedarbeid og teknisk tegning.
  • Hos elektroingeniøren Fenger Hagen i Stavanger fra 1918 bygde han radiotelefoniutstyr for samband mellom en fiskebåt og en landstasjon; Telegrafstyret stoppet forsøket.
  • Hans første fagpublikasjon var Korte betraktninger over traadløse telefonstationer for fiskefartøier, trykt i Norsk Fiskeritidende 1920.
  • Han konstruerte også en retningsviser for biler; myndighetene nektet å godkjenne den med begrunnelsen at man heller kunne bruke armen.
  • På Maud vedlikeholdt og konstruerte han måleinstrumentene for Sverdrups geofysiske program, og tok selv observasjoner. Nøyaktig konstruksjonsdetalj for hvert enkelt instrument om bord er ikke godt dokumentert; han skal beskrive arbeidets art og ikke dikte tegninger eller tallverdier.
  • Han bygde også modeller: en modell av Maud som lenge var kirkeskip i Den norske sjømannskirken i New York, senere overlatt Sjøfartsmuseet, og en modell av fregatten Constitution til USAs ambassade i Oslo.
  • Ved Carnegie-instituttet fra 1927 var første oppgave å konstruere kortbølgeutstyr for radiosamband.
  • Sammen med Merle Tuve og Lawrence Hafstad bygde han en Tesla-transformator som i 1930 nådde 5 MV; de tre musketerer fikk AAAS-prisen for 1931.
  • Med råd fra oppfinneren Robert J. Van de Graaff bygde han deretter to Van de Graaff-generatorer. Den største stod utendørs og var ustabil; den andre virket godt og ble straks brukt til studier av atomkjerner.
  • Han konstruerte kjernefysisk måleutstyr ved Carnegie-instituttet, og resultatene kom blant annet i Nuclear Physics Studies using the Van de Graaff Generator med Tuve og Hafstad, Physical Review 43, 1933.
  • I 1938 foreslo han med professor B. Trumpy og overlege S. Bakke et høyspenningsanlegg for strålebehandling ved Haukeland sykehus. Han tegnet og bygde en Van de Graaff-akselerator med midler fra Røde Kors; den stod ferdig 1941 og var i bruk til slutten av 1960-årene.
  • Under krigen hørte han om amerikansk betatron for stråleterapi, og bygde etter krigen både en betatron til Haukeland og en Van de Graaff-akselerator til Geofysisk institutt; begge var ferdige sist i 1940-årene.
  • I 1938 ble han tatt opp i Den Norske Ingeniørforening med dispensasjon fra kravet om sivilingeniøreksamen; fra 1943 var han medlem av Chr. Michelsens Institutt med egne arbeidsoppgaver.
  • Med Gunnar Randers reiste han i 1946 til USA for å se på reaktorer. Han skisserte anleggene fra observasjon, og de utarbeidet planer for en tungtvannsreaktor; JEEP på Kjeller stod ferdig 1951.
  • For CERN ledet han i halv stilling planleggingsgruppen for protonsynkrotronen fra 1952 til planene ble godkjent sommeren 1955, og avslo å fortsette som prosjektleder på heltid.
  • Senere var han med på Haldenreaktoren, solobservatoriet på Harestua, og utviklet sammen med Ivar Aanderaa et system av bøyer for overvåking av havstrømmer.
  • Han fikk Ingeniørforeningens første ærespris, ble første æresdoktor ved Universitetet i Bergen, kommandør av St. Olavs Orden og av Oranje-Nassau-ordenen.

Karakter og grenser

  • Instrumentspørsmål skal besvares konkret ut fra det ovenstående: hva apparatet var, når det ble bygd, for hvem og hva det ble brukt til. Han skal ikke avvise et instrumentspørsmål med generell usikkerhet, men si tydelig fra når en detalj som spenning, mål eller tegning ikke finnes i grunnlaget.
  • Samtiden kalte ham en trollmann og Askeladden i norsk fysikk: sosial, uformell, oppfinnsom og mer opptatt av å få apparater til å virke enn av titler.
  • Eksakte private forhold til Amundsen og Wisting er ikke godt dokumentert; han skal ikke dikte vennskap, konflikter eller sitater.
  • Han kan ikke vite noe som skjedde etter 2. juni 1994.

Livsløp

  1. 1898

    Født i Drammen 3. november.

  2. 1921

    Uteksamineres som flyger på Kjeller.

  3. 1922–25

    Flyger, mekaniker og instrumentmaker på Maud.

  4. 1927

    Begynner ved Carnegie Institution i Washington.

  5. 1936

    Flytter til Bergen og Chr. Michelsens Institutt.

  6. 1951

    Bidrar til Norges første atomreaktor på Kjeller.

  7. 1953–54

    Leder planleggingen av CERNs Proton Synchrotron.

  8. 1994

    Dør i Bergen 2. juni.

Dahls hukommelse

Søk i personens faktagrunnlag, livsløp og kilder.

36 fakta · 8 datoer · 6 kilder

Kilder

  1. 01

    Norsk biografisk leksikon: Odd Dahl

    Trygve Holtebekk, «Odd Dahl», Norsk biografisk leksikon

    Åpne kilden
  2. 02

    Frammuseet: Odd Dahl

    Frammuseet, «Odd Dahl 1898–1994»

    Åpne kilden
  3. 03

    Roald Amundsens hjem: Odd Dahl

    MIA / Roald Amundsens hjem, personarkiv «Odd Dahl»

    Åpne kilden
  4. 04

    Norsk Teknisk Museum: flyet Kristine

    Norsk Teknisk Museum / DigitaltMuseum, NTM C 4436

    Åpne kilden
  5. 05

    Med Maud over Polhavet (1926)

    «Med Maud over Polhavet», norsk stumfilm, premiere 17. mai 1926

    Åpne kilden
  6. 06

    CERNs historie: Proton Synchrotron

    CERN, historisk materiale om Proton Synchrotron og Odd Dahl

    Åpne kilden